Omsorg er medfødt, ikke bare lært!

Panksepp mente at evnen og trangen til å gi omsorg er hardkodet i nervesystemet, særlig hos pattedyr. Den er ikke bare et resultat av kultur eller moral, men en del av vår emosjonelle biologi.

Omsorg-systemet handler om beskyttelse og tilknytning
Omsorgssystemet aktiveres når vi:

• ser sårbarhet (barn, syke, dyr, noen i nød)
• føler varme, ømhet og ansvar
• får lyst til å trøste, beskytte og pleie

Dette systemet er nært knyttet til tilknytning, foreldreatferd og empati.

Når Omsorg-systemet aktiveres, føler både dyr og mennesker ro, varme og trygghet. Dette styres av blant annet oksytocin – et hormon som gir følelse av tilknytning og velvære.

Hos hester ser vi Omsorg tydelig i forholdet mellom hoppe og føll, men også i hvordan hester kan vise omsorg og ro overfor hverandre – og noen ganger mennesker.

Hvorfor finnes Omsorg?

Fra et evolusjonært perspektiv overlevde de dyrene som tok vare på ungene sine best. Derfor ble Omsorg-systemet bevart og videreutviklet hos pattedyr – inkludert hester. Hester er flokkdyr, og overlevelse har alltid vært avhengig av samarbeid, beskyttelse og sosial trygghet.

Hvem har Omsorg?

Hos pattedyr er Omsorg sterkest utviklet hos mor. Hos hester er det hoppa som har hovedansvaret for føllet.
Omsorg aktiveres særlig når føllet viser tegn på ubehag eller separasjon, for eksempel ved rop eller uro.

Dette betyr at det er helt naturlig at hoppa reagerer sterkt hvis føllet blir tatt bort eller håndtert for tidlig.

Stress hos mor påvirker føllet

Hvis hoppa er stresset, utrygg eller lever i et krevende miljø, påvirker dette føllets utvikling. Føll kan da bli mer engstelige, mer forsiktige og mer stressfølsomme.
I et farlig miljø kan dette faktisk være en fordel – men i dagens hestehold kan det gi utfordringer senere i livet.

I trygge omgivelser, der hoppa får ro, forutsigbarhet og støtte, blir føll ofte mer avslappede, nysgjerrige og robuste.

Dette betyr at hvordan vi holder og håndterer drektige hopper og hopper med føll har stor betydning for føllets mentale utvikling.

Tilknytning hos mennesker

Hos mennesker knytter mor seg raskt til barnet. Barnet bruker derimot lengre tid på å knytte seg tilbake.
Dette er nyttig å ha i bakhodet når vi sammenligner oss selv med dyr – vår måte å knytte oss på er ikke nødvendigvis lik hestens.

Omsorg, relasjoner og vaner

Omsorg, vennskap og sosial kontakt styres av de samme kjemiske stoffene i hjernen.
Dyr – inkludert hester – foretrekker situasjoner der de tidligere har følt trygghet og velvære. De liker også det kjente bedre enn det ukjente.

For hester betyr dette at rutiner, forutsigbarhet og kjente omgivelser skaper trygghet.

Hva er kjærlighet?

Kjærlighet kan bety både tilknytning, trygghet og omsorg.
Hos hester handler dette mer om ro, forutsigbarhet og sosial nærhet enn om sterke emosjonelle uttrykk slik mennesker ofte tenker på kjærlighet.

Musikk og ro

Noe forskning tyder på at rolig musikk kan bidra til økt ro hos dyr.
Hos hester kan dette i noen tilfeller brukes for å skape et mer avslappende miljø i stall – men det erstatter aldri gode leveforhold.

Omsorg og ro

Dyr som mottar omsorg befinner seg som regel i en tilstand av lav aktivering og velbehag.
For hester betyr Omsorg at de er rolige, sosialt tilgjengelige og trygge – ikke «overstimulerte» eller påtvunget kontakt.

Forskning på artsrelevant musikk og miljøtilpasning er et voksende felt også innen hestevelferd.

Når omsorg blir for mye

Hester, som andre dyr, har sensitive perioder i utviklingen der de er ekstra sårbare for negative opplevelser.
For mye håndtering, trening eller «sosialisering» for tidlig kan gjøre mer skade enn nytte.

Vi mennesker liker ofte nærkontakt fordi vårt eget Omsorg-system aktiveres – men det betyr ikke alltid at hesten opplever det samme.
Å lære å lese små signaler på ubehag (spenning, bortvendt blikk, stivhet) er avgjørende.

Når vi lar hesten få valg, avstand og kontroll over samhandling, styrker vi både velferd og relasjon.

Nevrokjemi: oxytocin m.fl.
Omsorg-systemet er spesielt koblet til:

• oxytocin (ofte kalt “tilknytningshormonet”)
• prolaktin og endogene opioider

Disse stoffene bidrar til ro, varme, tillit og følelsesmessig nærhet.

Omsorg er et følelsessystem – ikke bare en verdi
Viktig poeng hos Panksepp:
Omsorg er ikke bare noe vi bør gjøre (etikk), men noe vi føler. Når Omsorg-systemet er aktivt, oppleves det emosjonelt meningsfullt å bry seg om andre.

Samspill med andre systemer
Omsorg balanserer blant annet:

• FEAR (frykt)
• RAGE (sinne)

Trygg omsorg i tidlig liv bidrar til bedre emosjonsregulering senere.

Omsorg er artsoverskridende
Omsorg-systemet er ikke “menneskelig” i snever forstand. Panksepp mente at alle pattedyr deler dette følelsessystemet.
Når et menneske møter en hest med ro, varme, tålmodighet og beskyttelse, aktiveres ofte:

• Omsorg hos mennesket
• Omsorg (og dempet frykt) hos hesten

Det er derfor hester kan oppleves som regulerende for oss – og omvendt.

Hester responderer på Omsorg, ikke kontroll
Hester er ekstremt følsomme for:

• tonefall
• kroppsspenning
• tempo
• intensjon

Omsorg handler ikke om “snillhet”, men om emosjonell tilstedeværelse. Når omsorg-systemet er aktivt:

• blir bevegelsene mykere
• pusten roligere
• signalene tydeligere, men mindre truende

Dette senker hestens Frykt-system og gjør samarbeid mulig uten kamp.

Tilknytning
Omsorg hos hester betyr ikke at de skal behandles som barn.
Det betyr:

• forutsigbarhet
• trygg ramme
• respekt for sårbarhet

Akkurat som i flokken: ledelse + beskyttelse = trygghet.

Oxytocin-loop mellom hest og menneske
Forskning (som bygger på Panksepp) tyder på at samspill mellom hest og menneske kan øke oxytocin hos begge.
Typisk ved:

• rolig stell
• synkron bevegelse
• myk berøring
• gjensidig oppmerksomhet

Det er Omsorg i praksis – biologisk, ikke romantisk.