Jeg heter Anita og er en person som alltid har vært veldig glad i alle dyr og følt en sterk tilknytning til naturen, men kanskje aller mest – hester!  Til vanlig vil du finne meg på et eget småbruk med hester og hunder inne i Hedmarks skoger, hvor jeg finner inspirasjon, indre ro, kraft og fornyelse fra dyrene og naturen rundt meg.

Jeg er en sertifisert innen Hesteassistert Terapi som Eponaquest -instruktør og EAGALA -instruktør, Dyreassisterte Intervensjoner fra NMBU. Jeg har også utdannelse innen hestetrening/forståelse fra OneHorseLife med Anna Marciniak (OneHorseLife Teacher), fra Klaus Ferdinand Hempfling (One month school i Lyø Danmark), fra Carolyn Resnick (Water Holes Rituals Inner circle), fra Marjike de Jong (Straightness School) + en rekke kortere og lengre kurs fra diverse hestekjennere. Jeg har Helse- og kostholdscoach/NLP utdannelse, er sertifisert Hypnoterapeut og Kundalini Yogalærer. Og jeg har gått to år på Shamanskolen til Ailo Gaup.  

Verden er full av spennende ting å oppdage og lære og jeg tror jeg aldri vil slutte med å lære noe nytt og utvikle meg videre. Sånn sett hadde nok de som kalte meg for «evig student» en gang i tiden helt rett – håper jeg!

Fra tidligere er jeg også utdannet sivilingeniør innen Vann & Miljøplanlegging og har en Mastergrad innen Klimakvoter og Internasjonal Teknologiplanlegning.

I det meste av livet har jeg vært rundt, kost med, lekt med, ridd, vært nysgjerrig på og lært av og med hester. Jeg kjøpte min første hest med min første lønn fra min første jobb som ingeniør i vann- og miljøplanlegging. Inferno var det jeg senere innså veldig lik meg selv, en ganske så bestemt, selvstendig og egenrådig hest, tynn og lett-stresset, som bare visste hvordan hun kunne løpe veldig fort – og hadde dårlige bremser! Derfor begynte jeg å lete, søke etter kunnskap om hvordan jeg kunne hjelpe henne til å bli den beste hesten hun kunne være – og hvordan jeg kunne gjøre meg selv til den beste hesteeieren jeg kunne være.

Søket etter kunnskap har ikke alltid vært lett da jeg fant ut at kunnskapen jeg søkte etter ikke alltid var så lett tilgjengelig ( det var verken særlig mange gode trenere i nærheten eller noe tilgjengelig på internett den gangen). Dette har tatt meg med på flere reiser, noen langt av gårde i det store utlandet.

Etter en periode med leting og læring kom jeg i økende grad til den konklusjon at de største lærerne av dem alle – var hestene mine!

Det vi kan lære av hestene er så uendelig mye mer verdifullt enn det vi kan lære dem!

Gjennom årene har det blitt mer og mer tydelig hvor sterk, positiv og viktig påvirkning fra hestene mine har vært for meg. Det var en periode i livet mitt da jeg ble utsatt for ganske utfordrende hendelser i både mitt personlige og profesjonelle liv. En flystyrt jeg overlevde på min 20-årsdag var en dramatisk og livsendrende opplevelse. Flere år som nødhjelpsarbeider for Kirkens Nødhjelp, Flyktninghjelpen og UNICEF i krigssoner og steder utsatt for naturkatastrofer krevde sitt av kropp og sjel. Jeg har bl.a. jobbet med å opprette flyktningleirer i Tsjad for flyktninger fra Darfur i 2004 og 2005, med vannforsyning i Kongo etter vulkanutbrudd i 2002,  med vannforsyning via tankbiler rett etter krigen i Irak i 2003, med vannforsyningen nord i Pakistan etter jordskjelvet i 2004, med flyktningleirer i Darfur i Sudan i 2005, i Libanon under/etter krigen i 2006. Men den største utfordringen for meg var likevel å komme hjem til det jeg oppfattet som til tider et kaldt og egoistisk samfunn uten særlig interesse, nestekjærlighet eller forståelse for andre menneskers lidelser og katastrofer som pågikk ute i verden. Et samfunn med overforbruk av ressurser uten videre tanke på fremtidige skader på natur og klima. Jeg var i en arbeidssituasjon hjemme hvor jeg følte at det meste gikk ut på at firmaets økonomi skulle vokse inn i himmelen uten særlig hensyn på de menneskelig og miljømessige ressurskostnader. Som et resultat av disse kontraster og opparbeidet langvarig stress pådro jeg meg en alvorlig utbrenthet og PTSD.

Etter å ha blitt utsatt for disse stressende hendelsene i livet mitt, dro jeg alltid tilbake til hesten min. Jeg red korte og lange turer i naturen, eller bare var sammen med henne. Og jeg begynte å legge merke til at det eneste virkelige som eksisterte der og da var oss to: Hesten min og jeg, ingenting annet var viktig. Hun fikk meg tilbake til øyeblikket – her og nå og mindfulness!

Faktisk hjalp den hesten meg med å finne tilbake til meg selv. Mer enn noen annen terapi kunne ha gjort. Bare ved å være hest!

En dag, under et hestetrenerarrangement, møtte jeg en sjamanskvinne. Hun skrev navnet “Linda Kohanov” og tittelen på Lindas fantastiske bok “The Tao of Equus” i notatboken min. Jeg visste ikke engang at det var noe som het hesteassistert terapi på det tidspunktet. Da jeg kom hjem fra denne hendelsen, begynte jeg å lese boken til Linda. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg resonerte med historien hennes og fra min egen erfaring med den utrolige helbredende kraften til hester. Jeg begynte å se etter muligheter for å lære mer, og dette brakte meg på flere reiser til Tyskland, England og til slutt til Lindas plass i ørkenen i Arizona. På alle disse stedene jeg besøkte, møtte jeg noen fantastiske hester og mennesker. Energien rundt disse hendelsene føltes fantastisk, fredelig, respektfull og forståelsesfull. Jeg mottok stolt min Eponaquest Instructor -opplæringssertifisering i 2015.

Jeg liker fremdeles å trene hester, spesielt frihetstrening. Og jeg ønsker å være med på å spre de nye tankene rundt hestetrening bygget på vennskap og gjensidig kommunikasjon og gjøre disse mer tilgjengelige for alle.

Men det som opprinnelig startet som et søk etter kunnskap om hvordan man trener hester, har fått meg til å innse at det som er viktigere, er hva vi kan lære av dem.

Mitt ønske går mye i retning av å legge til rette for at folk skal oppleve det partnerskapet som kan eksistere mellom menneske og hest. Et partnerskap hvor grenser respekteres gjensidig, hvor følelser forstås som språket for tilknytning og samhandling. Å lære mer om å gjenopprette kontakten med den dypeste intuisjon, og med naturen, og invitere hester som våre lærere.

I disse dager når planeten vår er truet av menneskeskapte klimaendringer og global oppvarming, et resultat av at mennesker snur ryggen til sin opprinnelse og moder jord, er det på tide å koble til naturen igjen og få den eldgamle visdommen til å hjelpe oss tilbake i balanse.

Nature is not a place to visit – it is home!

Gary Snider