Sorg er en av de syv grunnleggende kjerne-emosjoner. Når området for sorg i hjernen blir stimulert (av elektroder) vil et dyr gi fra seg lyder for separasjonsangst og ha et ønske om kontakt, dette kan igjen over tid føre til tristhet. En litt utvidet definisjon av sorg henspeiler seg derfor også på midlertidig tap av et individ som står deg nær, det kan f.eks vise seg i situasjoner hvor et barn har kommet vekk fra mor, eller en hest har kommet bort fra flokken sin. For et ungt individ kan dette fører til panikk (noe som kan hjelpe et barn med å involvere det sympatiske nervesystem som igjen kan mobilisere til handling, og forhåpentligvis gjenfinning av mor), for voksne individer fører sorg oftest til immobilisering og mulig depresjon (og involverer det parasympatiske nervesystem). Dette er begge ubehagelige følelser som kan motvirkes ved omsorg, kontakt og nærhet.

Når en hest eller et menneske dør, er det viktig å la hestens hestevenner (og menneskevenner) bearbeide tapet. Noen ganger hvis kroppen til hesten fjernes og aldri sees igjen, kan de gjenværende hestene vise symptomer på separasjonsangst og bruke mye tid på å lete etter ledsageren – kanskje lurer på hvor han/hun har blitt av.

For kort tid tilbake døde min flotte, gamle hest og sjelevenn, Inferno, 32 år gammel. Kroppen var blitt tynn og sliten, og det var på tide å dra videre til den andre siden. Dagen før hadde vi vært på en siste ridetur i skogen sammen med Inferno og våre andre tre hester, Inferno sine to sønner, Diablito og Dude og Nordlandshesten Liam. Dagen var flott og fin, selv om vi visste at dette var hennes siste dag.

Når veterinæren kom til oss dagen etter, hadde Inferno spist et godt måltid sammen med de andre hestene som alle sto bundet til plassen sin. Vi tok henne så inn i hestegården, men på baksiden av bygget slik at de andre hestene ikke skulle bli skremt når boltepistolen ble satt og hun falt i bakken.

Rett etter at hun var erklært død, og jeg hadde sittet en stund med henne og grått mine triste tårer, slapp vi de andre hestene inn til Inferno så de fikk se hva som hadde skjedd. De kom alle bort og luktet og snuste. De var veldig rolige og gikk rolig rundt henne en god stund. Dude, den yngste sønnen, var den som stod lengt ved siden av mamman sin. Så gjorde de som hester gjør, de gikk videre til det grønne området og beitet.

Inferno ble liggende et døgn på samme sted før kadaverbilen kom og hentet henne, og i løpet av den tiden var alle hestene stadig bortom. Dagen etter at hun var fraktet bort var det helt uvanlig stille hos hestene. Det var sorg i luften.

Tristhet og sorg er to veldig nærliggende emosjoner. Både tristhet og sorg lyser opp hjernen vår mer spektakulært enn noen annen følelse. Dette emosjonelle systemet antas å ha utviklet seg fra eldgamle hjernekretsløp som styrer smerte, termoregulering og stedspreferanse. Sorg og ensomhet er smertefullt. Dyr og mennesker kommer seg saktere etter skade når de er alene enn når de er i selskap av venner. Tap av en kjær kan føre til depresjon.

Selv om tristhet og sorg er veldig like, anbefales det ifølge Linda Kohanov (www.eponaquest.com) å håndtere de på forskjellige måter. For å skille på om det er tristhet eller sorg du opplever så kan du reflektere over følgende;

Tristhet (og eventuelt selvmedlidenhet) er når du har et valg. Ved tristhet kan du selv velge om du vil slippe det som ikke lenger fungerer – du kan selv velge å gå vekk fra situasjonen.

I motsetning til tristhet oppstår sorg når vi ikke har valg om tap. Noe verdifullt for deg har gått bort.

Sorg legger seg over deg som en tung regnværsky som aldri var invitert. Eller som en kraftig bølge som slår beina under deg. Gjennom en periode hvor man ofte kjenner på tårer, følelse av ensomhet, sinne og sårbarhet er det mulig etter hvert og sakte slippe et viktig forhold, jobb eller en annen del av livet ditt, eller død. Sorgen må kanskje fortsette en stund før minnestilstanden eventuelt kan gå over i feiring av hesten eller personen, feiring av det som engang var.

Å minne om det som gikk tapt, bidrar til det konstruktive uttrykket for denne følelsen. Å finne måter å huske, verne om og til og med feire gaven som denne personen, hesten, dyret, jobben eller scenen av livet har gitt deg, er helbredende og gjenoppretter din takknemlighet og entusiasme for livet.