Kos og tillit være med på å skape et godt grunnlag for en dypere relasjon med hesten – og andre individer. I hesteverden (som ellers i verden) er tid til kos alt for lite prioritert og i mine øyne undervurdert. Det er mange som er opptatt av prestasjoner og resultater, og bruker mye tid og penger på utstyr, kurs og teknikker, men kanskje ikke fullt så mye på selve relasjonen til hesten. Men relasjonen og kontakten med hesten bør alltid komme først og være selve fundamentet alt annet bygger på. Det vil gi enormt mye igjen både til deg selv og hesten din.

Nå er det ikke sånn at alle hester liker fysisk kos, for noen er det nok å bare være til stede sammen. Andre mangler tillitten til å la seg bli berørt. Men med de fleste så kan tillit bygge seg opp over tid der hvor det finnes en gjensidig respekt og evnen til å lytte til hverandre. Og her kommer dette med å kunne sette gode grenser inn og samtidig respektere hvor andres grenser går. Kos er bare kos når begge ønsker det! Jeg har sett tilfeller hvor folk holder hesten fast i tøyler/leietau og klapper den energisk på halsen, mens hesten ikke har noen særlig mulighet til å si ifra om den vil være med på dette eller ikke. Dette er verken kos eller tillit, men ren ignoranse.

Både hest og menneske kan invitere til kos og akseptere eller avslå. Dette er en følelsesmessig fleksibilitet som er med på å bygge en god og sterk relasjon!